Astrid jobber i kulturadministrasjonen her i Kimen.
Nylig leste hun “Heretter er jeg ingen” av Hanne-Vibeke Holst, og dette er en roman Astrid syns var utrolig flott formidlet. “Jeg er imponert over alt arbeidet som ligger bak denne romanen”, sier Astrid, og viser til listen over mennesker forfatteren har vært i kontakt med i arbeidet forbundet med boken.
Det er tydelig at forfatteren har gjort en god jobb i å forsøke å forstå sin far som jo romanen handler om. Den danske dikteren Knud Holst, ble født inn i en fattig familie. En tilværelse han ikke ville være seg kjent med, og som han alltid kjempet for å unnslippe. Han ønsker å oppnå store ting i livet, bli en stor dikter, rik, berømt og beundret.
Hvordan kunne det skje, at han som på et tidspunkt hadde verden for sine føtter, mistet absolutt alt?
Han var en drømmer, forteller Astrid, “han diktet til og med sitt eget liv”, sier hun, og tenker da på at han nektet å se realiteten i øynene, men alltid holdt fast i drømmen sin om det så aldri så mørkt ut.
En av de tingene Astrid liker veldig godt ved Hanne-Vibeke Holst sin roman om sin far, er at Knud blir beskrevet på en så ærlig, men samtidig respektfull måte. Forfatteren klarer å komme inn under huden på sin far, og virkelig beskrive han som person, og hvordan han så verden ut i fra seg selv, forteller Astrid, og sier at hun syns boken hadde et fint driv. “Man må bare vite hvordan det går med han til slutt”.
Boken beskrives som en rørende beretning om en far. En gripende generasjonsroman og et sterkt portrett av en levende kunstner, en søkende familiefar og et land i endring.
Translate »